1700-tals skeppsvrak
Under 1700-talet seglade skatteskip, krigsskepp och piratskepp over verdens hav. Tusentals skepp sank i hundraåret 1700–1800. De mest berømte vrakene fra 1700-tallet er spanske galjoner, som sank på havbunnen – mest utenfor Floridas kyst – med store mengder gull, sølv, edelstener og annet bytte.
Spanske flåter, 1715 og 1733
Spania tapte to flåter på 1700-tallet, en i 1715 og en i 1733. Begge flåter ble tapt i lignende mønster: seilte opp Atlanterhavskysten av dagens USA inn i Golfstrømmen, som normalt ville føre flåten tilbake mot Spania. Begge flåter traff ut på høsten og ble ødelagt av hurrikaner. Hver flåte bar stor rikdom i form av gull, sølv, edelstener og artefakter. Bergingsoperasjoner for 1733-flåten gjennomført i 1730-årene av Spania langs Floridas kyst bergde mye av det tapte skatten, i kontrast til 1715-flåtens vrak. Mesteparten av skatten fra 1715-flåten ble funnet av samtidige private skattejegere.
Cap Haitien-mysteriet, 1750–1760
Et stort, sannsynligvis fransk skip, sank utenfor Haitis nordkyst mellom 1750 og 1760. Det interessante med dette vraket er at all informasjon om skipet og dets formål i Karibien er gått tapt. Alt som virkelig er kjent er at fartøyet var stort og av fransk opprinnelse.
Reijgersdaal, 1747
Med åtte kister med sølvmynter (ca 30 000 mynter) sank Reijgersdaal i 1747 mellom øyene Robben og Dassen. Etter fire måneder på havet spredte sykdom seg blant besetningen (125 av 297 hadde allerede dødd og 83 var handlingsufør) så det ble bestemt å ankret ved Dassen øy for å jage kaniner og annet ferskt mat. Bare 20 menn overlevde da en storm rev ankertauret og blåste skipet inn i klipper.
El Cazador, 1784
På vei til New Orleans fra Vera Cruz, Mexico, bar El Cazador 450 000 pesos ment å stabilisere økonomien i da spansk Louisiana. Faktum at myntene ikke ankom sannsynligvis skyndte Spains avtrede av Louisiana til Frankrike i 1800. Ingenting var kjent om El Cazador-vraket før 1993, da et fiskebåt 80 km fra New Orleans dro opp et nett fylt med sølvmynter.
Hartwell, 1787
Lastet med 209 280 unser fint sølv, satte Hartwell kurs mot Kina på sin jungfrutur i begynnelsen av 1787. Hartwell anså å være det største skipet i East India Companys tjeneste. Tre måneder inn i reisen gjør besetningen motstand, og etter tre dager ble opprøret nedkjempet og kapteinen endret kurs mot Cape Verde-øyene, sannsynligvis for å sette av opprørerne hos guvernøren. Skipet løp på en rev på veien til Cape Verde-øyene og sank raskt, men hele besetningen ble reddet.
